SUPER BREVET SCANDINAVIA 2017

17. august 2017 satte Stein Andre Høgeli fra Kristiansand, Sampsa Puikkonen fra Finland og jeg oss på ferjen fra Kristiansand til Hirtshals for å delta i Super Brevet Scandinavia.

I Hirtshals fant vi veien til Nordsøen Motell som både skulle være vår første overnatting og stedet der alle deltakerne skulle starte fra. Etter innsjekking og sykkelkontroll, så ble det servert felles middag. Under middagen begynte regnet å øse ned og vi bare så for oss hvordan starten ville bli. I tillegg var vi blitt advarte av de danske arrangørene om at regn får små, spisse biter av flint til å snu seg oppover slik at faren for punktering ville øke betraktelig. Med det bakteppet, tok vi en tidlig kveld for å få mest mulig søvn før starten som skulle være klokka 05 neste morgen. Eller natt for oss som ikke nødvendigvis er A-mennesker.

Klokka 0330 gikk alarmen av på mobilen og det var på tide å stå opp og gjøre seg klar. Frokost ble inntatt og de siste forberedelsene ble gjort. Heldigvis hadde regnet gitt seg i løpet av natten og temperaturen var god for sykling. Jeg kjente på at jeg egentlig ikke var særlig klar for en distanse på 1200 kilometer. Jeg hadde syklet distansen i Christianssands 1200 i månedsskiftet mai/juni, etterfulgt av 600 kilometer i Jotunheimen Super Randonnee bare 3 uker senere. Det hadde tatt kraftig på og breveter i juli og tidlig august hadde vist meg at jeg ikke var helt restituert. SBS var årets 14. langtur over 200 kilometer og motivasjonen og formen kjentes litt laber. Likevel var jeg i Hirtshals og da var det ikke snakk om å ikke starte. Er man randonneur så er man randonneur og da skal det mye til å gi opp eller bryte. Målsettingen var likevel nedjustert til å ta SBS som en tur, håpe at kroppen ville samarbeide og fullføre innen maksimumstiden på 90 timer.

 

Hirtshals (Danmark) til Laholm (Sverige)

Tiden gikk veldig fort etter frokost, så siste justering på sykkelen ble gjort ca 10 sekunder før start. Presis klokka 0500 forlot deltakerne i SBS 2017 Nordsøen Motell med første mål Lanthotell Lögnäs ved Laholm i Sverige, en distanse på 354 kilometer.

De første kilometerne ut fra Hirtshals ble ledet av danske randonneurer. Etterhvert dannet det seg flere grupper. Den raskeste holdt en snittfart på 28,5 kilometer i timen over de første 85 kilometerne til Hals der det skulle tas ferje over Limfjorden til Egense på sørsiden. Her skulle første stempling foregå, men ingenting var åpent og ingen av arrangørene var kommet dit. Redningen ble Egense Camping som fikk en lang kø med randonneurer som skulle ha stempel i deltakerkortet. Så gikk turen videre de 52 kilometerne i samme hastighet til Mariager og neste kontroll. Her var det også første mulighet for innkjøp av mat siden Hirtshals. 28 og en halv kilometer i timen de første 13 milene på en 1200 kilometer, var for meg en litt vel heftig start. Jeg husket erfaringene Reidar Svendsen fra Kristiansand hadde gjort seg i SBS 2013, der det også hadde gått fort i starten og hvor han hadde slitt med dette de neste 2 dagene. Etter ca 15-16 mil, kjente jeg derfor på at det gikk i raskeste laget, så jeg valgte å slippe feltet og fortsette i en mer passende hastighet for meg. Den raske starten hadde likevel gjort sitt for at jeg skulle rekke 1415-ferjen fra Århus til Sjællands odde med nesten en times margin.

På Sjælland fortsatte det på samme måte som på Jylland og jeg valgte å ta turen i egen hastighet. Etter ferjen fra Rørvig til Hillerød på Sjælland valgte SBS’ andre norske deltaker, Stein Andre Høgeli, også å roe ned hastigheten og vi holdt følge mer eller mindre resten av turen. Etterhvert ble vi tatt igjen av 4 svenske randonneurer som holdt passe fart og vi valgte å slå følge med dem til Helsingør. Siden vi var de eneste 6 deltakerne på den ferjeavgangen, og det nå bare var ca 6 mil igjen til overnattingen ved Laholm, ble det til at vi syklet sammen til sjekkpunktet. Det var nå begynt å bli mørkt og etter et par mil, var dagslyset forsvunnet. Etter en stund merket jeg at det begynte å gå lett oppover. Jeg var ikke veldig kjent med sør-svensk topografi, men dette kunne da ikke være noe annet enn Hallandsåsen? Veien fortsatte oppover i det som etterhvert syntes som en evighet og jeg kjente jeg hadde mindre og mindre krefter å legge i tråkket. Til slutt gikk det i sneglefart opp de ikke altfor bratte bakkene. En stor takk til de 4 svenskene og til Stein Andre som valgte å ikke sykle fra meg. Det hadde vært et stort slag mot motivasjonen akkurat der og da. Vi kom oss da over Hallandsåsen og til sjekkpunktet i Laholm der vi skulle sove. Sjelden har mat, dusj og søvn vært like velkomment som det var denne kvelden.

 

Laholm (Sverige) til Brålanda (Sverige)

Dag to begynte med frokost klokka 06. Det ble ikke noen felles start denne dagen, men mer smågrupper som stakk avgårde når de var klare. Dagens distanse fra Laholm til Brålanda var på 331 kilometer. Stein Andre og jeg hang oss etterhvert på en liten gruppe, men det ble tidlig klart at vi ikke hadde «dagen» noen av oss og etter ca 5 mil var det stopp og vi valgte å la gruppen gå. Milene gikk i det sydsvenske terrenget. Det var mye småbakker og åkrer, men etterhvert meldte også spørsmålet seg. Hvor i all verden kjøper svenskene «livsmedelet» sitt? Det var ingen butikker å se og de bensinstasjonene vi kom til var ikke åpne på lørdager og søndager. Ca 10 kilometer før sjekkpunktet i Sätila, var begge flaskene tomme og det gikk på sparebluss den siste biten. I Sätila ble det spist en stor porsjon pasta med kjøttsaus og mat ble kjøpt inn for å ha i reserve basert på erfaringen med at det var få muligheter for å kjøpe mat.

Mot det siste sjekkpunktet i Lilla Edet før overnattingen i Brålanda, skulle vi ut i det som ble beskrevet som «the rolling hills». Etterhvert ble det tydelig hva som ble ment med dette. Små bakker opp og ned avløste hverandre stort sett hele veien. En pause under et stort lønnetre på grunn av et kraftig regnskyll brøt monotonien noe, men ellers var det bare å jobbe på mot Lilla Edet. Vi så frem til en matbit på bensinstasjonen i Lilla Edet for å få seg noe før de siste 6 milene til Brålanda. Skuffelsen var derfor stor da bensinstasjonen var stengt. En liten pizzeria ble redningen. Det begynte nå også å mørkne og regnet øste ned da vi syklet fra Lilla Edet. Mørket og regnet syntes å bli reflektert i humøret mitt som på dette tidspunktet sank til all time low på denne turen. Det kan ikke ha vært spesielt festlig for Stein Andre å sykle sammen med en norsk tordensky med bein som to tømmerstokker uten særlig mye krefter, men milene gikk da unna og når man får skjelt ut arrangør, løypeansvarlig, samtlige bilister som passerer, bikkja i bakken og stort sett alt annet som finnes i nærmeste omkrets nok ganger, så går det over og tanken på dusj, mat og søvn på sjekkpunktet i Brålanda rykket stadig nærmere. Ca 0030 rullet vi inn på sjekkpunktet og dusj, mat og søvn var ikke lengre en belønning man bare hadde i hodet sitt, men noe som faktisk var der.

 

Brålanda (Sverige) til Skien (Norge)

Dag 3 begynte som dagen før med frokost klokka 6. Det var vindstille og sol da vi startet. Kvelden og natta i går var bare et fjernt minne og det var faktisk godt å komme seg på sykkelen. Hvis jeg ser bort fra en stadig sårere kroppsdel som det ikke skal utleveres noen flere detaljer om, da. Vi fikk høre at den siste som hadde kommet til Brålanda, hadde kommet rett før klokka 06. Det var umulig å ikke synes synd på han, da han nesten ikke kunne unne seg noe søvn for å rekke lukketiden på neste sjekkpunkt. Vi tok det rolig i begynnelsen av dagens etappe fra Brålanda til Skien, en distanse på 283 kilometer. Etterhvert ble vi tatt igjen av en liten gruppe på 4 syklister. Først lot vi de bare passere, men da vi tok de igjen etter at de hadde hatt en liten stopp noen kilometer senere, så vi at de hadde en hastighet som var til å leve med. Formen kjentes bedre enn den hadde vært dagen før, og nå var det bare noen mil igjen til vi skulle krysse grensen til Norge. Bare det ga ekstra krefter og motivasjon. Da vi i tillegg fikk drahjelp ved å ligge i et lite felt, så gikk kilometerne raskt unna og vi kom til sjekkpunktet i Ed ca 30 minutter før det stengte. Et par mil senere ble grensen passert i øsende regn og Stein Andre og jeg følte oss som hjemme selv om det selvfølgelig var en god del mil igjen.

I Tistedal fant vi det første, norske sjekkpunktet. Her var likevel alt stengt og vi fortsatte videre til Halden i et stadig bedre vær der en Circle K stasjon gjorde gode penger på sultne syklister. Fra Halden gikk veien videre mot Fredrikstad. Sola var nå kommet frem, men motvind gjorde at det måtte jobbes litt ekstra. På vei inn mot Fredrikstad viste det seg at europaveien hadde omkjøring inn på den veien SBS-løypen gikk, noe som medførte en mengde trafikk som er helt uvant på en søndag. I Fredrikstad måtte vi sykle en liten omvei via gamlebyen Fredrikstad og ta ferjen over til Cicignon. Det på grunn av veiarbeid. Det viste seg likevel at det var en bedre vei enn den jeg hadde syklet året i forveien da jeg foretok gjennomsyklingen av løypen.

Fra Fredrikstad gikk turen via Saltnes og med god medvind og sol, ble turen inn til Moss bare en fryd å sykle. I Moss kunne vi bare rulle rett inn på Bastøy III uten å betale da Bastøyferjen nå er en del av veinettet og det benyttes autopass. Da vi kom til Horten på andre siden av Oslofjorden var vi også inne i kjent terreng for Stein Andre, da løypen videre var en del av Christianssands 1200 som vi hadde syklet i månedsskiftet mai/juni i år. Ved Holmestrand ble det en liten navigasjonsmessig utfordring, da Statens veivesen tydeligvis har en forkjærlighet for å grave opp norske veier på sommeren. Omkjøring var skiltet og snart var vi på vei mot Hvittingfoss. Her var det et sterkt behov for å få noe mat før vi skulle inn i mer krevende terreng. Etter en god pause, tok vi så fatt på siste del inn til Skien der siste overnatting skulle tas. Veien ned Lågendalen fra Hvittingfoss mot avsykling mot Skien ved Steinsholt er Norges svar på «the rolling hills». Fra Steinsholt er løypa preget av bakker. 2 lange og en kort bakke ligger mellom Steinsholt og Skien, men slik er det å sykle i Norge og Sportellet i Skien ble nådd før i god tid før midnatt. I motsetning til dagen i forveien i Brålanda, så kjente jeg meg mye bedre denne dagen og det var bare å glede seg til «sjarmøretappen» hjem til Kristiansand.

 

Skien (Norge) til Kristiansand (Norge)

Morgenen den siste dagen startet med et solid brak! Jeg hadde fått overkøyen i rommet jeg hadde fått tildelt plass i og i et forsøk på å forsere sengehesten om morgenen, gav denne etter og jeg gikk i gulvet med et smell. Ikke mitt stolteste øyeblikk, må jeg innrømme. Hælen dundret i betongen og det var vanskelig å stå og gå på venstre fot. Å gi seg var likevel ikke aktuelt, og etter en bedre frokost, bar det ut i det kuperte terrenget oppover mot Drangedal. Den siste etappen ned til mål i Kristiansand var også SBS 2017′s korteste med sine 231 kilometer. Sola skinte og det så i grunnen ut til å bli en fin dag. Jeg merket ikke noe til foten så lenge jeg syklet, men med en gang jeg gikk av og måtte gå, var det vondt. Det merket jeg tydelig på det første sjekkpunktet på Brokelandsheia. Jeg fikk tilbud om smertestillende tabletter, men det er noe med det at dersom man ikke klarer å fullføre uten tilførsel av kunstige midler, så kan det egentlig bare være. Om det er regler som regulerer sånt eller ikke for randonneurer, vet jeg ikke, men det er noe med egen oppfattelse av det man holder på med og for meg vil det si at jeg vil klare meg med kun tilførsel av mat og drikke.

Turen gikk videre i flott vær om Laget ved Risør og deretter Rv410 mot Arendal. Det gode været kan ikke ha vært noe annet enn god reklame for Sørlandet. Det siste sjekkpunktet før mål i Kristiansand var på Hisøya ved Arendal. Derfra gikk turen forbi Grimstad, Lillesand og om Høvåg før Kristiansand ble nådd på tidlig kveld mandag 21. august. De siste milene begynte venstrebeinet å verke stadig mer og ikke var det så mye å hente av krefter, heller, men tanken på at vi nå snaket var i mål holdt i hvert fall meg oppe. Det var en absolutt gjennomherlig følelse å rulle inn til mål og vite at årets andre 1200 kilometer var gjennomført innen tidsfristen på 90 timer.