Belysning og synlighet - Randonneurs Norge

Belysning og synlighet

Mange breveter arrangeres i mørket — på 300, 400 og 600 skal det godt gjøres å unngå mørkesykling og på 1000 km og over er det vanlig å sykle hele natten gjennom. Reglene er tilpasset dette og setter krav til både belysning og synlighet for deltagerne. Både refleksvest, forlys og baklys er obligatorisk, men noe utstyr er bedre enn annet for å forbedre syn og synlighet i mørket.

Synlighet

Lykter på hjelm gir ekstra god synlighet

Lykter på hjelm gir ekstra god synlighet

Refleks

Reglene krever refleksvest og ingenting annet, men en australsk undersøkelse referert av Bicycle Victoria viser at refleksvest ikke nødvendigvis er det mest synlige på veien. Reflekser rundt ankler eller andre kroppsdeler som er i kontinuerlig bevegelse er mer synlige enn reflekser som står stille. En refleksvest er derfor mindre synlig enn et refleksbånd rundt ankelen. I tillegg sitter man gjerne foroverlent på sykkelen, noe som reduserer refleksvestens effekt. Selv om refleksvest er påkrevd, anbefaler vi at syklister tar på seg refleksbånd på anklene for mørkesykling. Alternativt kan refleksbånd limes fast på krankarmene, både forover-/bakovervendt og sidevendt.

LED-lys

Det mest effektive tiltaket for å bli sett i mørket er likevel lys og aller best er blinkende lys. Noen enkle LED-lys festet på setestaget, setevesken eller baksiden av hjelmen gjør underverker for å bli sett i mørket. Lys som er festet på setepinnen kan være vanskelige å se pga. setevesker eller lignende som sperrer utsikten. Tilsvarende er lys festet på gaffelen eller fremsiden av hjelmen best for å bli sett forfra, mens lys som er festet på styret kan være vanskelige å se fra siden. Enkle LED-lys er nærmest evigvarende på små batterier og fås kjøpt for 50 kr og oppover fra f. eks. Clas Ohlsson. Pass på at lysene er vanntette!

Belysning

Utover lysene som trengs for å bli sett, krever mørkesykling belysning for å vise veien. Man sykler selvsagt med klare glass i brillene eller ingen briller overhodet, men ofte går løypene langs øde landeveier uten gatelys eller annen kunstig belysning, og fullmånen kan glimre med sitt fravær titt og ofte. Redningen blir ofte en god lykt som lyser lenge.

Det finnes hovedsakelig to typer lykter — HID og LED — og to typer strømkilder — batteri og dynamo. HID gir sterkere lys, men trekker langt mer strøm enn LED og har kortere levetid på pæren. LED blir bedre og bedre og gir kraftig nok lys med potensielt sett veldig lang batterilevetid. LED-»pærens» levetid er for alle praktiske formål lengre enn lyktens.

Blant batterilyktene finnes det to tilnærminger — oppladbart og utbyttbart. Sistnevnte lykter drives gjerne av ordinære AA-batterier som kan kjøpes overalt. Oppladbare lykter varer gjerne lengre på ett batteribytte, men når det er tomt skal det noe til å få ladet opp igjen hvis du er midt på landsbygda.

Alt dette løses av dynamo, som kan bygges inn i navet på forhjulet eller festes på gaffel/eiker. I begge tilfeller vil du påføres en ekstra motstand under sykling tilsvarende et par watt — ikke så mye, men nok til at det kan merkes i løpet av fire døgn hvis du skal holde maksimal fart. Med mindre dynamoen ryker vil du aldri gå tom for strøm, men du kan fort bli stående i mørke og bytte slange hvis du punkterer. Reservelykt på hjelmen eller et lite batteri i dynamoen som holder i 10-15 minutter uten tråkking løser dette.

Her er et utvalg lykter som er i bruk av randonneursyklister i dag:

Navn Type Brenntid Lysstyrke Pris
Lupine Wilma X Pro
Oppladbar 6-100 timer avhengig av lysstyrke
(Pro har ekstra stort batteri)
800 lumens
(1100 lumens med oppgradert lyktehode)
5000-6000 kr
Lupine Betty X Pro Oppladbar 6-70 timer avhengig av lysstyrke 1800 lumens 7000-9000 kr
MagicShine MJ-816 Oppladbar 2-10 timer avhengig av lysstyrke 1400 lumens 1000 kr