Fem bergensere i Italia
Vi var 5 syklister fra Bergen som reiste til Italia i august for å sykle 1001Miglia, 1620 km og drøyt 16000 høydemeter. Odd Jordheim, Einar Nystad, Erik Solheim, Ivan Robert Andersen og undertegnede (Tor Frithjof Wigers Larsen) har alle syklet mye, men randonnering var nytt for oss alle. Vår første brevet ble unnagjort i begynnelsen av mai, 400km. Brevet ble kjørt tur-retur i Bergen-Voss traseen, pluss noen omveier.
Kvalifiseringkavet til Miglia er enten 400km eller 600km. Dette gjør det enkelt for en familiemann å kvalifisere seg – en slipper at så mange helger blir beslaglagt av veldig lange turer.
Som førstereisgutter var det mye gjetning og synsing før vi startet, om hva vi ville
møte av utfordringer. Noe hadde vi rett i, annet feil, og atter andre ting hadde ikke vært i våre tanker i det hele tatt. Slik sett er nok ikke det lengste randonneur-rittet i Europa stedet som en skal bruke som første læringsarena.
Rittet ble gjennomført i en historisk varm periode – varmeste sommer på 40 år. Temperaturen lå typisk mellom 36-44 grader på dagtid. Løypen startet i Milano, gikk utover Po-sletten til Faenza over Appenninene, sørover til Bolsena før forhjulet ble rettet nordover gjennom Toscana og ut til Levanto og langs med Middelhavet ett stykke, før en tar styring tilbake til Milano. En fantastisk rute, med nydelig natur, flotte middelalderbyer, grusveier i Toscana (Strada Eroica), mye og intense opplevelser. Løypen er paddeflat de første 45 milene, etter dette går det mye opp og ned.
Det er vanskelig for meg å peke på hva som er spesielt med 1001 Miglia sammenlignet med andre Randonneur-ritt, men jeg syntes orienteringen var vanskelig. Løypen var svært dårlig merket, så en kombinasjon av arrangørens Roadbook og GPS var løsningen. Men det gjelder å ha det sist oppdaterte GPS-sporet lagret – det var det ikke alle som hadde! Når hodet koker og GPS, piler i veien og Roadbook sier forskjellige retninger, da er det ikke lett. Vi slapp unna med en feilkjøring, 14 km.
Vi hadde med oss et støtteteam for å teste ut et ernæringsregime. Ernæringen er laget av Science in Nutrition og støtteteamet bestod av mennene bak produktet, Einar Lied og Olav Høstmælingen i tillegg til Haldis Lied, sykepleier. Produktene er samme type som Edvald Boasson Hagen benytter seg av. Jeg restituerte meg utrolig godt underveis. Det var aldri problemer med å få ned næring, eller at magen ble urolig. Beina var etter forholdene lette hele veien. Ernæringen må absolutt ta en del av æren for dette. Blodsukkermålinger viste at vi klarte å holde blodsukkeret stabilt, underveis i hele rittet.
Ivan, Odd og Einar måtte bryte rittet. De var absolutt ikke alene om å bryte, 1/3 av de startende kastet inn håndkleet. I den ekstreme varmen som eksisterte var det kloke beslutninger som ble tatt. En skal ikke gamble med helsen, for å fullføre en sykkeltur! Erik og undertegnede fullførte rittet på 123 timer – sliten, men meget lykkelig.
Det er nok ikke siste gang jeg sykler randonneur-ritt. Kanskje sees vi på startstreken i Milano i 2014? Rittet er en fantastisk opplevelse og anbefales på det varmeste……..
I fjor ble jeg kontaktet av Bengt Sandborgh, leder for Randonneurs Sverige, med spørsmål om det var mulig å stake opp en løype for Super Randonnée i Norge. Han hadde nemlig vært i Frankrike og syklet deres Super Randonnée i Haute Provence. Kriteriet for en Super Randonnée er at rittet skal være 600 km langt med 10 000 høydemeter stigning og Bengt hadde innsett at dette ville bli vanskelig å få til i Sverige. Ballen ble derfor spilt over til meg og jeg satte meg ned med kartet for å se hva som var mulig.
